FOTOKURS

Oppdatert: mai 12

Jeg liker godt å gjøre ideér om til virkelighet. Noen ganger er det veldig kort tid fra idé til handling, andre ganger er veien lengre. For et par år siden bestemte Heidi (en fotografkollega) og jeg at vi ville holde fotokurs sammen. I mange år har vi begge holdt fotokurs hver for oss, så hvorfor ikke slå oss sammen. Det ble med ideén, inntil for ca. ett år siden...





Historien begynner for øvrig ennå lengre tilbake i tid, i desember 2017. Jeg var invitert i et storslått juleselskap i Oslo med forlaget Vigmostad & Bjørke, sammen med søsteren min. Vi var invitert i anledning at vi ga ut en bok (Penger som varer lenger - et rikere liv) på dette forlaget ved årsskiftet 2017/2018. En bok som ble til på bakgrunn av en vill idé. Du kan lese om den ville ideén vår her:

https://www.fotografbeatewillumsen.no/post/2017/09/23/n-c3-a5r-dr-c3-b8m-blir-til-virkelighet





I dette juleselskapet var også forfatteren av en annen bok; Øystein Morten med boka "Norske Ødegårder". Han holdt tale denne kvelden og jeg kjente jeg ble sugd inn i hans historie om disse gårdene som er spredt over vårt langstrakte land, gårder som står der og forfaller, som ingen lenger ønsker - eller har kapasitet til å ta vare på.


Sulten på mer informasjon, bestilte jeg boka. Jeg forelsket meg spesielt i Nundalen. En forlatt dal på Vestlandet, ikke langt fra Øvre Årdal. Den aller siste som bodde her, ble "tvangsflyttet" i 1961. Johanna fra gården Haugan. Det gikk en liten stund før det slo meg at det er nettopp i Nundalen Heidi og jeg kunne holde fotokurs!





Jeg luftet ideén for Heidi, som tente umiddelbart. Prosessen var i gang! Vi kontaktet personer vi trodde kunne hjelpe oss. Det var sånn vi fant Vidar, leder for miljøstiftelsen i Nundalen. Omdøpt av oss til "vår helt, Vidar!" Mer om dette senere...


Heidi og jeg begynte å planlegge kurset vårt, vi satte en dato og søkte etter deltagere via våre respektive nettverk. Vi hadde aldri vært i Nundalen, og ante ingen ting om hvordan det var der, men følte oss trygge på at dette skulle bli bra. Ganske raskt var kurset fylt opp med 5 deltagere, vi hadde plass til 4 til, men følte oss usikre på om vi ville fylle opp hele kurset første gangen, så det ble med oss 7. Heidi og jeg valgte å reise dagen før, for å gjøre oss kjent med stedet og planlegge siste del av kurset. Vi hadde vært tydelige i kursbeskrivelsen så de påmeldte kursdeltagerene skulle like det samme som oss; Fotografering i kombinasjon med turer ute i vakker natur og forlatte spennende hus og ikke minst synes det er ok med litt fravær av luksus.

Vidar møtte oss på Årdalstangen og "fulgte oss" til parkeringen, utgangspunktet for turen inn i dalen. Det var ca. 1,5 time å gå. En tur i nydelig landskap med myr og fjellskog. Vi mistet nesten pusten når vi kom frem til Haugstad, gården vi skulle bo på. Den ligger vakkert til øverst i Nundalen, og har en fantastisk utsikt ned mot den grønnturkise Årdalsvatnet. Hytta er en jakthytte for Vidar og hans jaktkamerater i stiftelsen. Denne er bygget på den gamle grunnmuren av hovedhuset som sto der i sin tid. En koselig hytte med gode senger og kaldt vann direkte fra Nundalselva, i springen på kjøkkenet. Hytta består av en romslig og koselig stue med langbord, gyngestol og en skuvseng, kjøkken med gasskomfyr, god benkeplass og "vaskestasjon" med vaskevannsfat, en stor hems med soveplasser til 4 og ett soverom med plass til 6 stykker fordelt på 3 køyesenger. Det er kort vei til utedoen rundt hushjørnet. Her er det ikke lås på døra, den skal nemlig stå åpen når man er på besøk, så man kan nyte utsikten når man gjør et nødvendig ærend! Et solcellepanel sørger for nok strøm til noen få lamper, lading av mobiltelefon og kamerabatterier. Vi trenger ikke mer enn dette.


Utsikten vår fra gården i Nundalen - Foto: Heidi Dokter

Etter en grundig omvisning og historiefortelling på Haugstad, tar Vidar med seg hunden sin og et par plastposer på veien hjem, han ville merke stien for oss, så vi skulle finne frem når vi skulle møte deltagerene ved bilen dagen etter. Snakk om service!


En litt strabasiøs tur, med 3 timer gange lå foran oss da vi lørdag ettermiddag satte kursen mot parkeringen. Vi hadde gått noen hundre meter før vi brått ble usikre på hvor vi skulle gå inne i skogen. Rådville diskuterer vi veien, høyre eller rett frem? Da ser vi en liten strimmel av en pose, som blafrer i vinden på et tre! "Vidar, vår helt Vidar" roper vi høyt og tar fatt på den riktige veien.






Kursdeltagerene er innlosjert og kurset er i gang - ute på tunet i strålende soskinn! På grillen putrer det i pølser, fiskekaker og grønnsaker i skjønn forening og vi sitter henslengt i gresset og på trappa. Foran oss har vi den nydelige utsikten mot Årdalsvatnet, samt den gamle låven som er så utrolig godt bevart. Der er det forsatt båser til dyrene, vannskåler og høy. Faktisk lukter det fremdeles litt fjøs, selv om det ikke har vært dyr der på 60 år...


Vi begynner med en liten runde hvor vi presenterer oss for hverandre før jeg tar ordet og snakker litt om lys, kvalitet på lys, lysretning, hvordan vi kan "fange" lyset og bruke lyset på kreative måter. Heidi tar over og snakker om komposisjon, valg av bakgrunn, hvor man bør plassere motivet i bildet, det gyldne snitt, forgrunn og perspektiv. Det holder for i dag, vi er slitne og alle sammen er i seng før klokka passerer 23.


Vi starter dagen allerede ved 8 tiden med felles frokost og matpakkesmøring. Klokken 9 er vi i gang med undervisningen. Vi har lagt opp kurset sånn at det skal være tilpasset det nivået man er på. Denne gangen er det en av deltagerene som er litt lenger frem enn de andre. Heidi tar med seg denne deltageren ut, mens jeg underviser i de grunnleggende prinsippene innendørs for resten av gjengen. Vi snakker om ISO, blender og lukker. Vi snakker om valg av objektiver, lys og komposisjon - og hvordan kombinere alt dette.




Etter ca. 2 timer går turen ut for praktiske øvelser. Vi jobber oss nedover i dalen mot gården til Johanna; Haugan. Dalen er så bratt at vi til å begynne med bare ser takene til gården som ligger foran oss der nede i skrenten. Her har tiden stått stille siden 1961. Gården er dessverre relativt falleferdig og det er med ydmykhet og andakt vi beveger oss forsiktig rundt og fotograferer. Vi stiller som modeller for hverandre og jeg demonstrerer forskjellige poseringer og hvilken betydning det har for uttrykket i et bildet. Tiden går så altfor fort! Vi avslutter motvillig og beveger oss oppover til gården "vår" igjen. Heidi begynner på middagen og alle pusler med sitt. Noen av oss går rundt i de andre forlatte husene på gården, og låven for å fotografere mer. Vi har frilek.




Etter middag er det utvelgelse av bilder som står for tur. Alle deltagerene fikk en konkret oppgave etter frokost og har tatt bilder i de forskjellige kategoriene som oppgaven bestod av. Vi rydder plass på bordet og tenner lys, på tross av at det ikke blir ordentlig mørkt på denne tiden av året. Heidi har fått overlevert de 5 bildene som hver deltager har plukket ut og vi er alle spente på å se resultatene fra dagens workshop. En av kursdeltagerene fisker frem en vinflaske. Stemningen står i taket og han deler villig med alle sammen, en liten skvett til hver - akkurat nok til å kjenne varmen bre seg i kinnene. Det ene flotte bildet etter det andre kommer frem på skjermen på Heidi sin medpragte Mac. Hun har spart batteriet til bildefremvisningen. Vi bruker noen minutter på hvert bilde. Hva er bra, hva kunne vært gjort annerledes. Denne form for tilbakemelding er viktig for å kunne utvikle seg til en bedre fotograf, selv om det for mange føles skummelt.


Heidi leser høyt fra boka "Forlatte Ødegårder" og historien om Nundalen i det jeg kryper til sengs. Tilfreds og sliten etter en lang, innholdsrik og spennende dag. Jeg hører stemmen hennes i det fjerne i det jeg forsvinner inn i drømmeland...


Det er tid for hjemreise. Alle tar i et tak med rydding og vasking av hytta, før vi setter kursen mot bilen. Nok en gang kommer "vår helt Vidar" sine *plaststrimler til nytte! Vi har planlagt en stopp i myra på veien hjem, for å vise litt mer av det å fotografere i åpent landskap og hvordan man kan få vidt forskjellige uttrykk bare ved å endre retning i forhold til å fotografere med eller mot sola og hvordan vi kan reflektere lyset ute i naturen.


I bilen på vei hjem oppsummerer vi dagene. Vi er overveldet over de positive tilbakemeldingene vi har fått fra deltagerene og lengter allerede tilbake. Der og da bestemmer vi oss for å sette opp et nytt kurs i Nundalen. Både Heidi og jeg er opptatte damer på hver vår kant og innser at første mulighet for å gjenta denne suksessen er 6. - 9. august 2020. Hytta er booka og påmeldingen er åpnet! (se litt lenger ned)


*Alle plaststrimlene ble selvfølgelig plukket ned fra trærne før vi forlot dalen etter endt kurs! ;)



Meld deg på kurset vårt 6. - 9. august 2020:


Vil du være med oss på eventyr i august 2020? Du kan lese mer og melde deg på her: FOTOKURS I NUNDALEN


NB: Det er begrenset antall plasser. Er du blant de 4 første som melder deg på, så får du "earlybird-rabatt";)


Sagt om kurset:


"En fantastisk opplevelse - god kunnskapsformidling med praktisering umiddelbart gir maksimalt utbytte og læring. Elsker det!"

- Trude Emaus - Nundalen 2019

"Glimrende kurs i eventyrlige omgivelser! Kursholderene utfyller hverandre perfekt, og motivene er uendelige. Skulle ønske kurset varte lenger! Tusen takk for verdifull tilpasset læring. Fått fotogleden tilbake:)"

- Lykke Urdal Arrelano - Nundalen 2019


Nettkurs:


Hvis du ikke har anledning til å reise bort for å bli med på fotokurs, så har jeg også et nettkurs. Dette kan du ta når du vil, hvor du vil og så mange ganger du vil i løpet av ett år.


Du finner nettkurset mitt her:

FOTOKURS PÅ NETTET




Alle foto i dette blogginnlegget er tatt av meg, med unntak av bildet av utsikten(Foto: Hedi Dokter)! Tenk, jeg ble så begeistret og snappet og Instagrammet denne utsikten så mye, at jeg glemte å ta et eneste bilde!





274 visninger

COPYRIGHT © FOTOGRAF BEATE WILLUMSEN 2020

Telefon: 952 67 960  - E-POST: beate@mittkreativegen.no  

MEDLEM AV NORGES FOTOGRAFFORBUND

ORGANISASJONSNUMMER: 971 246 790